Hoder i fleng


Endelig har jeg fått kjøpt de etterlengtede isoporhodene. Luene kommer mye bedre til sin rett når de står utstillt slik. Vi er så heldige å ha fått SuperSellers i byen. For de som ikke bor i nærheten av en så kan man også bestille her:http://www.supersellers.no/


Denne barneluen burde få ett barnehode. Det bør jeg også kjøpe. For ikke og snakke om guttehode til de tøffe pannebåndene.
Nå er det bare å sette i gang og strikke alle de fine luene jeg så lenge har drømt om. Skal forresten hekle  noen også, med en liten blomst på siden. Fine prosjekter for å få brukt opp restegarn.


Baskerluene er en sikker slager som alltid selger godt. Når man skal selge på messer er det hyggelig å kunne tilby noe for enhver smak, for det er faktisk både gamle og unge som kommer for å titte.

Gode intensjoner


Med motet på topp startet jeg oppklippingen av lokalavisen, og snurret i vei. Da det var et passe stort nøste satte jeg igang og strikke. Men det skulle vise seg og bli vanskelig. Avispapiret var tynt, og delte seg lett. Neste som måtte prøves var ukebladet. Papiret lot seg lett tvinne, og det var slett ikke så ille å strikke med heller. Mine intensjoner om å lage en matte, ble fort redusert til et kjeleunderlag. Kramper i fingrene og en stor blemme ble resultetet - og et kjeleunderlag da - til den minste kjelen i skapet.

Hva med en resirkulert matte?


Jeg blir glad når jeg kommer over ideer som tar for seg gjenbruk.I en verden full av storforbruk føles det riktig å bruke ting på nytt. Restyling av klær, oppussing av møbler, eller gjenbruk av gammelt jern-skrap er gøy. Denne gangen fant jeg noe jeg aldri før har sett. Garn tvinnet av avispapir! Det følger med instruksjoner for hele prosessen på denne linken:
http://greenupgrader.com/2138/handspun-recycled-newspaper-yarn/
 Så kanskje blir det en ny dørmatte av alle avisene, eller en liten kurv til rotet på skrivebordet. 


På grenene


Da var grenvektene på plass. De passet godt til de yngste trærne med tynne grener. Til de litt større trærne trenger jeg å lage ennå større "baller", eller så må jeg rett og slett lage grenvekter på en annen måte. Kanskje det er på tide å ta frem støpen igjen. Nå som rabarbrabladene er så fine kunne jeg jo lage flere fuglebad i samme slengen. Lurer på hva jeg skal bruke som form til støping av grenvekter. Får satse på at den lure ideen dukker opp underveis.


Sukkersøte trær



Nå som ferien har startet er det tid for små ferieprosjekter som er greie å ha i både bilen og i veska. Denne sommeren har jeg planlagt å hekle grenvekter til våre nye frukttrær. De unge grenene må ha hjelp til å bøye seg litt ned. På siden til Pickles fant jeg disse fine grenvektene:
  http://www.pickles.no/fruktige-greinvekter/
Det er godt å få brukt opp noe av restegarnet som man har liggende. Gleder meg til å se de små sukkertøyene henge ned fra grenene.


Minnequilt


Det er noen ganger artig å tenkte på hvordan man oppdaget nye ting, hvem som inspirerte osv. Jeg tenker på en film som åpnet en ny verden for meg. Filmen het: Stepmom, og Susan Sarandon spilte en mor med kreft. I den siste tiden hun levde fikk vi se hvordan hun laget en minnequilt til barna sine. Den inneholdt bilder og minner. Jeg leste mer om emnet, og fant ut at dette var et USA fenomen som startet allerede på midten av 1800-tallet. Man samlet og delte familieminner, og lot disse teppene gå fra generasjon til generasjon. Det ble tilføyd fler minner for hver generasjon. Ofte brukte de rester fra klærne til personer i slekten.

Litt senere var månedens bok i bokklubben denne boka. Der var jammen en minnequilt.



Samme år lagde jeg en pute hver til nære familiemedlemmer med minner fra deres barndom til voksen alder.
Teknikken med og overføre bilder har jeg etterhvert også brukt i andre sammenheng, og synes det er artig å jobbe med.

Hjemmelaget mopp




Med tykt bomullsgarn og tykke pinner går det fort å lage seg egne mopper til Jif-stativet. Jeg legger opp ca. 50 masker på finne nr. 6, og strikker 20 riller. Deretter er det bare å tre i en strikk rundt kantene, sette den på stativet og stramme til. Når den er passe stram lages en knute på strikken. Nå har det seg slik at jeg hadde masse kremfarget garn liggende, men tenk så koselig å strikke seg en rosa, grønn, eller annen fargeglad mopp?

Fornøyelse for overklassen



I en gammel idébok er ett av temaene blondestrikk. Det fortelles at på 1800-tallet ble det mote med blondestrikket bomullstrømper, hetter og barneluer. De brukte tynn bomullstråd, og den skulle være hvit. Hvit strikking ble for det meste utført av kvinnene i den borgelige stand - altså sositeten. Sjalet på bildet kalles fransk portvaktsjal. Det var vanlig at den som voktet over husets dør brukte et slikt sjal i Frankrike. Det var mye enklere enn det husets fruer bar vil jeg tro.




Tenkte jeg skulle prøve meg på dette sjalet. Deilig å ha over skuldrene en sen sommerkveld. Da falt valget på dette nokså tynne flerfargede garnet fra Regia. Først skal jeg strikke selve sjalet i rettstrikk. Deretter plukker man opp masker langs kantene og strikker blonden til slutt.

Til å bli glad av :)

Jeg våger å påstå at man kan bli glad av garn, ull og andre materiealer til hobbybruk. Denne flerfargede ulla er en drøm. Den gjør meg glad, og jeg kommer helt sikkert til å bestille mer av den. Det som er så fantastisk er at de hadde den i mange fargesjatteringer. Nydelig, som en blomstereng, eller en mosekledd fjellknaus. Jeg elsker naturen også, og finner ofte inspirasjon til farger og tema der. Naturens fargeskala slår aldri feil. Å ga i en garnbutikk føles ofte som en drøm. En drøm av farger og strukturer. Må ta på, føle på, og selvfølgelig ta med noen små skatter hjem - der det allerede finnes en samlings skatter fra tidligere turer i drømmeland.

 

Ull-pynt

De tovede tøflene blir ekstra fine med litt pynt. Jeg bruker tråden jeg har strikket med, og drar fibrene fra hverandre. På den måten blir det som vanlig ull, og kan da filtes med filtenålen lettere. Bladene formes i maler, og filtes sammen til slutt. Her har jeg også filtet direkte på tøffelen. Da har jeg også brukt garnet. Man kan selvfølgelig også bruke ull, men jeg synes det er lettere å finne riktig fargenyanse på denne måten.
Når skyggestrikken er ferdig må den blokkes. Da trer mønsteret bedre frem. Her et skjerf med "Skull-mønster".

Skyggestrikk

Også kalt japansk finessestrikk, eller optisk strikking. Det er i grunnen det samme. Teknikken går ut på å strikke frem og tilbake, med bare rettstrikk på rettsiden. På vrangen strikkes mønsteret ved å variere mellom rette og vrange masker. Selve mønsteret er ikke lett å se ved første øyekast. Man må se plagget i en spesiell vinkel - og vips så ser man ett mønster. Her strikker jeg et skjerf i skyggestrikk med alien-mønster. Det ligger mange spennende mønster gratis ute på nett, men ellers kan jeg anbefale en bok som heter "Skyggestrikk" av Vivian Høxbro. I den er det mange fine oppskrifter, og hele teknikken er godt forklart. Å strikke i skyggestrikk er ingen rask strikkemetode, for det er mye å følge  med på underveis. Siden man ikke ser mønsteret så lett er det vanskelig å følge med hvor man er i oppskriften. Men, resultatene blir jo morsomme da, så det er absolutt verdt strevet :)

Tøffelproduksjon

Oppskriften til disse tøflene stod i et ukeblad. Før de ble tovet i vaskemaskinen var de størrelse "elefant". De rosa og brune er strikket i Eskimo fra Drops, og de grå er strikket i Naturgarn fra Viking. Garnene har nogenlunde lik tykkelse, og tover ganske likt. Det går fint å bruke tynnere garntyper også. Da kan man strikke med to tråder for å få samme tykkelse som oppskriften.
Tøflene skal pyntes med en nålefiltet blomst og litt brodering med ullgarn. Tenkte å lage disse i flere forskjellige størrelser for å ha til julemarkedet. Dessuten er det jo flotte gaver å ha på lur også. Det er i alle fall om å gjøre å finne garn på tilbud, for med et forbruk på 3-4 nøster pr. par blir disse fort dyre å produsere.

Ull-lerret


Nå er ull-lerretet ferdig til bruk. Det har nå hengt til tørk i flere dager etter å ha blitt tovet med grønnsåpevann. Hver del av prosessen med å lage ullbilder har sin sjarm. Det å jobbe med grønnsåpe og vann, kaste, og vri, rulle og slite. Deilig! Men fryktelig slitsomt også :) Nå står brodering for tur. Det er den rolige delen. Det tar ofte lang tid også, siden bildene jeg lager ofte er i A4 format. Resultatet blir til underveis, og er sjeldent bestemt på forhånd. Alle de fine broderitrådene kjøpte jeg av en eldre dame som hadde sluttet å brodere pga. alderen og dårlig syn. Det var som en liten godterifabrikk - mange poser med tråder i alle regnbuens farger. Bare det å sortere trådene etter farger tok flere uker. Men nå som trådene kommer til nytte er jeg glad jeg tok meg tid til å sortere dem etter farger:)

Nålefiltet

Her er noe av det jeg har laget med filtenålen. Presskannevarmeren ble først tovet med grønnsåpe, deretter brukte jeg filtenålen for å lage pynten.
Jeg har plassert min blogg i Mossnorske bloggkart!

Mitt møte med filtenålen


Det begynner å bli noen år siden nå. Det var en bok om nålefilting skrevet av Birgitte Krag Hansen fra Danmark. Boken het: Ny filt med filtenålen, og året var 2003. Siden den gang har det bitt mang ett nålestikk i fingrene, og mange rare resultater. Men det er ingen tvil om at man blir litt bitt av nålefilte-basillen.

Jeg har prøvd nåler fra Panduro, Hilfa, og til og med bestilt nåler fra USA. Man blir kresen på nålekvaliteten etterhvert :) Nå er jeg så heldig og få lov å holde kurs i nålefilting for husflidslaget. Kurset heter: Nålefilting, og er over 3 kvelder á 3 timer. Det blir spennende og få lære bort denne forholdsvis nye teknikken.
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Nye hobbybøker


Siden min interesse for nålefilting begynte har ønskelisten for hobbybøker om emnet bare øket. De fleste bøkene er skrevet på engelsk, men det spiller ingen rolle. Det er inspirasjonen som de gir jeg søker. Her en dag dumpet to nye bøker ned i postkassa. Med nye garnnøster og flerfarget ull er det bare å sette i gang. Jeg ønsker å bruke flere materialer i ullbildene mine, og det er forfatteren av boka: Needle-Felting Magic flink til. Hun heter Margo Duke, og er fra USA. I sine arbeider bruker hun ull, garn, stoff i forskjellig kvalitet og pyntebånd. Utrolig hvor fint det blir!